London...

Var i London med familien. Konge!! men ble også ganske deppa...Så mange mennesker, så mange liv. Spradet rundt og brukte penger. Masse penger. Både vi og dem. Men så var det noen, kanskje 20 stykker som satt hjelpeløse på gaten å tigget. Som lå i fillete klær på en benk i parken. Som satt krøplet sammen med sine tynne lemmer og spilte blokkfløyte. Som vi alle bare gikk forbi. Lært opp til å ikke gi. Hvor mye lettere vi drar kortet for å kjøpe den parfymen, enn for å redde de stakkars menneskene. Jeg fikk så vondt. Ble så sur, sint og lei! Hvorfor skal det være slikt? Hvor er rettferdigheten?En annen ting som ble veldig feil med denne uken, var at jeg fikk aldri tid med Gud. Det drepte meg. Jeg merket hvor avhengig jeg er av Han! Vet at han er der alltid, men jeg trenger virkelig å snakke med han, lese hans ord, og få hans veldige trøst. Var altså skikkelig deppa etter noen dager der nede, for så å endelig få noen minutter alene. Jeg leste glupsk i bibelen og ba. Det hjalp så utrolig mye. Ga meg håpet jeg trengte. Trøsten. Bruk tid med Han! Det lønner seg altså! Dessuten fortjener Han det, fordi han er så stor!